Gruvebanen i Dvergdal

En av grunnene til RjB strekningen Solberg-Rognmo ble bygget, var gruvedriften ved Holt. Fra Holt ble det anlagt en sidebane til gruvene i Dvergdal. Denne fikk en sporvidde mindre enn den RjB brukte. Banen fikk ikke regulær passasjertrafikk, men de ansatte brukte banen til og fra arbeidet. Banen hadde en total lengde på 8 km over bakken, og fortsatte innover fjellet.

Banen ble brukt til å frakte malmen ut av gruvene til knuseriet, hvor den ble sortert. RjB anla et sidespor som gikk fra knuseriet til Holt. På denne traseen ble det anlagt treskinne spor, for å kunne frakte eget materiell over til gruveselskapets andre drift. På motsatt side av stasjonen i forhold til gruva var det torvmyrer, som det i løpet av sommeren ble hentet torv ut av. Dette ble hentet ut ved hjelp av lok og vogner fra gruvebanen. I tillegg drev selskapet med produksjon av teglstein, med leire fra bunnen av Dvergdal. Selskapet drev også med salg av grus fra eget grustak.

Drift

Til å begynne med ble det brukt hester i transporten, men i 1893 kom det første damplokomotivet. Banen kjøpte inn nye lok når det var penger og behov for dette. Så først i 1935 var det slutt på hestetransporten. De første diesellokomotivene kom sammen med tyskerene i 1940. Mot slutten av 60-tallet ble de siste damplokomotivene erstattet av diesel og elektriske lok. Inne i gruva ble det anlagt elektrisk drift i 1949 etter en ulykke. Lokene var utstyrt med pantograf og batterier, slik at de ikke var avhengig av kjøreledning i tilfelle strømbrudd, og skifting utenfor gruva. Banens vogner ble delt inn i tre grupper: 1. vagger, 2. flate, og tredje gruppe var resten. De flate vognene var primært brukt torv- og tegltransport. Mens vaggene ble brukt i gruva og til leiretransport. De resterende vogner er fem lukkede godsvogner, 8 konduktørvogner med sitteplasser og fire direksjonsvogner.

Med unntak av sandtakvirksomheten er det fortsatt full drift på banen.